Intervju med Cecilie Berg (Norspace)

Hvilken utdanning har du?
Jeg er sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTNU. Jeg har også tatt doktorgrad ved NTNU, med spesialisering i overflatefysikk/materialfysikk. Jeg jobbet med eksperimentelle studier av overflater og reaksjoner på overflater. Vi brukte ultra-høyvakuum og studerte både kjemiske prosesser og overflaters geometri og utseende ned til atom-nivå.

Hva jobber du med?
Det er litt vanskelig å forklare uten å først si litt om hva bedriften jeg jobber i lager. Norspace er en bedrift som finner opp, designer og produserer elektroniske komponenter og hele elektronikk-bokser som brukes i selve satellittene. Det vi lager er som oftest en del av signalbehandlingen "ombord" i satellittene. Vi lager spesialdesignede kretskort og tynnfilm-hybrider som settes sammen og lager en "boks" som kan gjøre avansert signalbehandling. Vi produserer også en type komponenter som kalles SAW (Surface Acoustic Wave) filtre. Det var som ansvarlig for materialer og prosesser for disse filtrene jeg startet min jobb som "Teknologi-ingeniør" her. Etter hvert er jeg også ansvarlig for materialer og prosesser for produksjonen av hybrider. Jeg gir råd og er med på vurderinger når vi skal innføre noe nytt som gjør oss i stand til å klare å lage nye ting. Siden det ikke er mulig å reparere feil hvis det oppstår i satellitter, stilles det veldig strenge krav til at man gjør riktige vurderinger og tester på forhånd. En del av jobben er også å bidra til å finne ut årsaken til at noe en gang i blant ikke går helt bra i utviklingsfasen eller produksjonen. Min bakgrunn i fysikk kommer godt med når man skal sette seg inn i nye og komplekse problemstillinger. Og så er det veldig gøy å være en del av et team som produserer noe skikkelig avansert for salg til verdensmarkedet!

Hvilket forhold har du til satellitteknologi?
Helt konkret jobber jeg jo med prosess-teknologi i delproduktene i en satellitt. Jeg har også fått sett en satellitt under sammenstilling i Cannes i Frankrike, det var artig. Den var mindre enn jeg hadde forestilt meg, selv om den jo var stor. Men til å skulle ut i det uendelige verdensrommet var den på en måte liten allikevel. Og, ja - så er det et spennende felt å jobbe innenfor. Et sted der man får brukt mange deler av utdannelsen sin mens man jobber i et fagmiljø med mange forskjellige spesialister.

Hva synes du er det mest spennende med satellitter?
Det er et arbeidsområde med mye internasjonalt samarbeid og salg, og det er morsomt å føle at en er med og bidrar innenfor et område der det skjer mye. Satellitter er komplekse produkter der mange underleverandører er med på alle nivåer i framstillingen. Hvis du tenker på "adrenalin-spennende", så er det faktisk oppskytingen av bærerakettene som er mest spennende, for der hender det i blant at det går galt og en hel satellitt eller to reiser rett i bakken. På kort sikt kan det føre til mer jobb for oss, men på lang sikt er det ikke så bra, for det bidrar til å heve prisene på forsikring osv, og gjør det vanskeligere å skaffe penger til å sende opp nye satellitter.

Hva vet du om andre muligheter å jobbe innenfor satellitteknologi i Norge og i utlandet?
Det finnes flere bedrifter som leverer produkter til satellitteknologi i Norge. Det er også mulig å få jobb i den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA (European Space Agency), som ligger i Nederland. De styrer mange programmer og aktiviteter for Europa felles. I utlandet finnes det også mange muligheter. Jeg tror det viktigste for å jobbe i utlandet er å lære seg et fremmedspråk godt, i tillegg til god faglig bakgrunn og interesse selvsagt. Kanskje kan veien gå gjennom et utenlandsk firma som har avdeling i Norge.

Hvilke råd har du å gi til ungdommer mellom 14 og 19 år som er interessert i satellitteknologi og som kan tenke seg å utdanne seg innenfor dette fagfeltet?
Da er det lurt å velge mye matematikk og fysikk og andre morsomme fag på videregående skole. Og så kan man ta teknisk utdannelse på ingeniørhøyskole eller universitet, eller studere realfag. Velg nivå og kombinasjoner ut fra interesse, det man er interessert i gjør man det godt i. Men kjemi, fysikk, elektronikk og mekanikk er alle nyttige fag her... Og så blir det forhåpentligvis en interessant jobb å få og jobbe med etterpå. Kanskje er det lurt å ikke tenke for smalt i utgangspunktet, for verden har mange muligheter og det er mye som er gøy.

Tilbake til toppen

Intervju med Pål Brekke (Seniorrådgiver Norsk Romsenter)

Hvilken utdanning har du?
Dr. grad innen astrofysikk - nærmere bestemt solfysikk. Jobbet der med observasjoner og data fra sonderaketter, romfergen og satellitter. Får å studere solens atmosfære - som sender ut alle energi i UV og røntgen - må vi observere fra rommet siden denne strålingen absorberes av jordas atmosfære

Hva jobber du med?
Nå jobber jeg mot norske forskningsmiljøer og industri får å hjelpe dem til bedre utnyttesle av rommet, finne måter å støtte dem finansielt, samt å opplyse publikum om viktigheten av romvirksomhet. Men jobbet tildigere som forsker og nestleder for solsatellitten SOHO.

Hvilket forhold har du til satellitteknologi?
Jeg har jobbet som nestleder for en av de kanskje mest avanserte forskningssatellitter gjennom tidene. SOHO ble skutt opp i 1995 og jeg arbeidet ved operasjonssenteret på NASA Goddard Space Flight Centre i 6 år. Her kom jeg tett på både ingeniørene som overvåket teknikken ombord og alle forskere som benyttet de 12 ulike instrumentene og teleskopene på SOHO. Har også interessert meg mye for de effekter sola og romvær har på satellitteknologi.

Hva synes du er det mest spennende med satellitter?
Mulighetene for utforsking av verdensrommet - se ting vi ikke kan se fra bakken p.g.a. jordatmosfæren. Og at de i dag er helt essensielle for overvåking av jorden. For Norge er satellittovervåking viktigere enn for mange andre land - siden vi har så store havområder. Her er og satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon viktig.

Hva vet du om andre muligheter å jobbe innenfor satellitteknologi i Norge og i utlandet?
Det finnes en rekke norske bedrifter som er ledende på å levere komponenter til satellitter. Så det er mange muligheter for ingeniører å delta innen slik utvikling. Over 1500 mennesker arbeider i dag innen romteknologiske bedrifter. Vi er bl.a. ledende i utvikling av satellittelefoner. Mange bedrifter og ikke minst ESA (European Space Agency) ansetter en rekke ingeniører slik at mulighetene er mange.

Hvilke råd har du å gi til ungdommer mellom 14 og 19 år som er interessert i satellitteknologi og som kan tenke seg å utdanne seg innenfor dette fagfeltet?
Jeg ville prøve å sette meg inn i hvilke bedrifter i Norge som er involvert og hvilke felt Norge er mest aktive innen bruk og anvendelse av satellitter.

Tilbake til toppen